Livmorbetennelse, også kalt pyometra på fagspråket, er en bakteriell betennelse inni selve livmoren. Sykdommen rammer oftest ukastrerte, middelaldrende og eldre tisper. Selv om hele etologien for sykdommen ikke er kjent, spiller trolig hormonell påvirkning en viktig rolle i sykdomsforløpet. Man tror også at det er en arvelig faktor med i bildet ettersom enkelte raser virker til å være predisponert. Livmorbetennelse oppstår oftest innen tre måneder etter en løpetid.
Åpen livmorbetennelse – Ved denne type livmorbetennelse er livmorhalsen åpen og gul eller rødbrun, illeluktende utflod kan ses fra vulva/kjønnsåpningen.
Lukket livmorbetennelse – Ved denne type livmorbetennelse er livmorhalsen lukket, og flytninger fra vulva vil dermed ikke kunne ses. Ved denne sykdomsformen vil livmoren etter hvert fylles med betennelsesvæske. Sykdommen er vanskeligere å oppdage og kan raskt bli akutt. Hvis hunden ikke kommer til behandling vil livmoren kunne fylles så mye at den sprekker, og hunden kan få blodforgiftning.
· Flytninger fra vulva
· Økt drikkelyst og urinering
· Hunden vasker seg ved vulva mer enn vanlig
· Feber (over 39 grader målt rektalt)
· Nedsatt almenntilstand
· Nedsatt matlyst
· Oppkast/diaré
· Buksmerter
· Økt respirasjon og hjerterytme
Diagnosen stilles med en ultralydsundersøkelse av hundens buk, hvor man vil kunne se en væskefylt og forstørret livmor. Livmorbetennelse kan også noen ganger påvises ved røntgenundersøkelse.
Veterinæren vil også ta blodprøver for å se etter økt antall hvite blodlegemer og økt CRP som tegn på betennelse, og en blodprøve for å kontrollere om og evt. i hvilken grad andre indre organer er påvirket av sykdommen.
Kirurgisk fjerning av livmor og eggstokker (ovariehysterektomi) er den anbefalte og absolutt mest effektive behandling for livmorbetennelse. Dersom tispen er i dårlig forfatning, bør hun stabiliseres med intravenøs væskebehandling og nødvendige medisiner/støttebehandling (hvert kasus vurderes individuelt) i forkant av operasjonen. De fleste tisper kan reise hjem samme dag som operasjonen er utført, og kan gradvis vende tilbake til normal aktivitet etter ca. 14 dager.
Dersom tispen av ulike årsaker ikke kan legges i narkose eller opereres, eller det er et sterkt ønske om et siste kull (avlstisper), kan det som en siste utvei være et alternativ med medisinsk behandling. Dette er kun et alternativ dersom tispen er ved god almenntilstand. Dersom behandlingen lykkes er det anbefalt å pare tispen ved neste løpetid ettersom risiko for tilbakefall er stor. Grunnet stor fare for tilbakefall er det i de fleste tilfeller ikke rådet til medisinsk behandling.
SANDVIKEN DYREKLINIKK – SAMMEN FOR HELSE OG TRYGGHET!
