Som den eneste giftige slangen i Skandinavia, fremkaller den som regel forbigående plager hos voksne mennesker og større pattedyr. Men, den kan forårsake alvorlig sykdom på mindre pattedyr som hund og katt.
Slangens gift inneholder en blanding av enzymer som gir skade på vevet og muskulaturen rundt bittet og som ødelegger blodcellene: dette for enklere nedbrytning av byttedyret. Giften inneholder i tillegg nervegift, som kan være lammende på små byttedyr. Mengden gift som slippes ut kan variere: som regel mindre ved bitt i forsvar, enn ved avlivning av et byttedyr. En tredjedel av huggormebittene er tørre, det vil si bitt uten giftoverføring. Alvorlighetsgraden og sykdomsforløp som følge av huggormbitt avhenger av faktorer som bittlokasjon, hundens/kattens kroppsvekt og alder samt slangens størrelse og giftmengde.
Huggormen er ofte en halv meter lang, og hunnen er større enn hannen. Huggormens grunnfarge er grå, brun eller rødbrun, og er lysere enn selve mønsteret. Det fleste huggormer har et bredt flatt hode, vertikale pupiller og et tydelig sikksakkbånd langs ryggen. Båndet på ryggen kan være rett, brutt opp i trekantede flekker, eller det kan være svakt utviklet eller ikke synlig. Noen ganger kan slangen kan være helt svart, og er da vanskelig å skille fra en svartsnok.
Slanger har vekselvarme og deres forbrenning reguleres av temperaturen til omgivelsene. På vinterstid ligger slangen i dvale på en frostfri plass, gjerne sammen med andre slanger for å holde varmen. Den kommer ut av dvale i mars/april, og ligger da mest i solen den første måneden for å forberede seg til å bytte skinn og til parringstid. Det er etter denne perioden at huggormen starter jaktsesongen!
Huggormen foretrekker å spise mus og mindre virveldyr, padder, frosker, firfisler og fugl som blir drept av huggormens bitt momentant. Den dras derfor mot områder som dyrket mark og grøfter hvor slike dyr holder til.
I august til september får hunnen 5-12 unger, som kan være 14-20 cm lange. Husk at selv om de ser små og ufarlige ut, kan ungene drepe små dyr med gifttennene fra første stund etter at de er klekket!
Slangen bor i både fjell- og sletteområder, og foretrekker varme, tørre steder. De lever ofte i jordhuler og steinrøyser, og kommer gjerne frem for å sole seg. Den jakter helst på varme dager.
Er du en stolt hageeier, kan huggormen finne på å legge seg i høyt gress, i løvhauger, i åpen kompost, under uteboder og lignende. Man gjør lurt i å holde gresset kort, minimere løvavfall og ha færrest mulig kriker og kroker i hagen. Alle norske slanger er fredet.
