Hunder og katter kan, som oss mennesker, utvikle allergi mot ulike substanser i miljø, komponenter i fôr, ulike medisiner mm. Substanser i dyrets miljø, fôr eller medisiner som fremkaller en allergisk reaksjon kalles allergener.
En allergi defineres av at kroppens immunforsvar har en overdreven og negativ reaksjon på allergener som ikke er skadelige og som den normalt sett ikke skulle reagert på. Kroppen sender da betennelsesceller til det aktuelle vevet, og man ser ofte symptomer ved dyrets hud, ører, analkjertler og mage- tarm systemet. Allergi hos kjæledyr er som oftest en kronisk tilstand, hvor man har symptomer av ulik grad livet ut.
Dyr viser ulik grad av allergi og ulike symptomer. De vanligste symptomene er:
Fordi en allergisk reaksjon svekker hudens beskyttende barriere, ser man ofte symptomer på sekundære infeksjoner med overvekst av bakterier eller sopp. Dette kan gi utslag i ørebetennelse, analkjertelbetennelse, infeksjon i hud, øyebetennelser mm.
Sekundære infeksjoner er ofte tilbakevendende og svært plagsomme for dyret. Dersom et dyr går med allergi over tid uten tilstrekkelig behandling kan de utvikle kroniske forandringer ved utsatt område, som for eksempel fortykket hud, innsnevring av ørekanaler, endring av tredeputer og problemer med analkjertlene.
For å stille en trygg diagnose vil veterinæren gå nøye gjennom pasientens sykehistorie og undersøke kjæledyret grundig. Parasitter og infeksjoner skal utelukkes, eller behandles. Fôrallergi utredes ved hjelp av en eliminasjonsdiett og veterinæren utelukker andre sykdommer som kan gi de samme symptomene før diagnosen allergi/atopi kan bekreftes ved hjelp av en blodprøve.
Eliminasjonsdiett
De fleste hunder og katter som har fôrallergi reagerer på proteinene i dietten sin. For å utelukke en fôrallergi utføres en eliminasjonsdiett.
En eliminasjonsdiett betyr at hunden/katten enten skal motta et fôr med en proteinkilde som den aldri har spist tidligere (for eksempel vaktel, kanin eller hest) eller et fôr med hydrolyserte proteiner, hvor proteinene er brutt ned i så små partikler at immunsystemet ikke kan gjenkjenne de.
Det er viktig at ditt kjæledyr KUN mottar eliminasjonsdietten i hele den tiden din dyrlege foreskriver den. Det vil si at hunden/katten ikke skal ha tilgang til godbiter, tyggeben, middagsrester eller lignende i denne perioden. Dersom dyret er uten symptomer etter eliminasjonsdietten kan man starte en provokasjonsdiett for å kunne fastslå om dyret har en fôrintoleranse. En provokasjon innebærer at man erstatter ca 50% av eliminasjonsdietten med det fôret hunden/katten fikk før dietten ble startet. I tillegg gis alle typer godis, tyggeben, fôrtilskudd, tannpasta etc som hunden/katten vanligvis har mottatt. Hos en pasient med en fôrreaksjon vil symptomer oftest vende tilbake i løpet av noen få til 10 dager. Der etter går man tilbake til utredningsdietten og symptomene vil forsvinne. Etter at diagnosen er stilt kan man teste ett og ett protein for å finne ut hvilke proteiner som fremkaller en allergisk reaksjon.
Blodprøve
For å undersøke om ditt kjæledyr reagerer på allergener i miljøet kan vi ta vi en blodprøve som sendes til et eksternt laboratorie for analyse. Denne prøven vil fortelle oss om ditt dyr er allergisk mot miljøallergener (eksempelvis husstøvmidd og lagermidd, pollen, soppsporer, flass fra dyr, loppespytt, spytt fra bitende insekter).
Allergi er en livslang sykdom, som ofte krever en kombinasjon av ulike behandlinger. Heldigvis finnes det gode medisiner og forebyggende tiltak. De vanligste behandlingsformer er presentert under:
I noen tilfeller ser vi akutte allergiske reaksjoner, som i verste fall kan være livstruende. Dette kalles en anafylaktisk reaksjon. Anafylakse er en tilstand hvor dyret kan gå i allergisk sjokk. Dette kan forekomme som en uønsket reaksjon til medisiner, direkte hudkontakt med allergen, som for eksempel biestikk og ved huggormbitt. Ved anafylakse lekker væske ut fra blodårene som en konsekvens av aktiverte mastceller. Mastceller finnes i bindevev, særlig langs blodårer i hud, langs luftveiene og i tarmene. Ved kontakt med allergener ved en anafylaktisk reaksjon skiller mastcellene ut et stoff som heter histamin. Histamin fører til utvidelse av blodårer i de affekterte områdene, og tap av væske fra blodet. Dette resulterer i at hud og slimhinner hovner opp, ofte ser man disse symptomene først ved snute, rundt øynene og på labber. Ved en anafylaktisk reaksjon kan hevelse i slimhinner i luftveiene føre til kvelningsfornemmelse og pustevansker.
Dersom dyret mister store mengder væske fra blodårene, kan dyret gå i sjokk som følge av for lite sirkulerende væske i blodbanen - situasjonen er da livstruende. Dersom du ser symptomer på anafylakse hos ditt kjæledyr råder vi til å kontakte veterinær så raskt som mulig!
Ta gjerne kontakt med klinikken dersom du har spørsmål, vi er her for å hjelpe dere, tlf 415 70 007
Dersom en akuttsituasjon skulle oppstå utenom klinikkens åpningstid, kan man kontakte Smådyrvakten i Bergen på tlf 820 90 060.
Sandviken Dyreklinikk - Sammen for trygghet og helse!
